De aller fleste som på et eller annet tidspunkt har lest tekster fra den norrøne tiden, vil uten tvil ha vært borti et eller flere av Snorri Sturlason sine verk. Snorri er nemlig en av de aller mest kjente norrøne forfatterne, og han er ansvarlig for svært mange av de mest kjente verkene som stammer fra denne tidsepoken. Sturlason var blant annet ansvarlig for å skrive både den Yngre Edda og den Eldre Edda, som er blant de mest kjente verkene innen norrøn litteratur. Han har også skrevet Heimskringla, som tar for seg historien til de norske kongene som regjerte på denne tiden. Man antar også at det var Snorri som skrev den kjente Egils Saga, ettersom måten dette verket er skrevet på i stor grad ligner på forfatterens andre verk. Snorri Sturluson ble født i Hvammur i Dølum på Island. Han tilhørte den rike og mektige islandske Sturlungar-familien. Som var vanlig på denne tiden, hadde Snorri en stor familie – i tillegg til å ha to eldre brødre og to søstre, hadde han hele ni halvsøsken. Snorri ble fra han var tre år gammel oppdratt av Jon Loftsson, som var beslektet til den norske kongefamilien. Grunnen til dette var at Snorri sin far, Sturla, hadde blitt angrepet av Pall Sølvasons kone i forbindelse med en rettssak mot Pall. I forbindelse med angrepet skal Palls kone ha påstått at hun aktet å gjøre Sturla blind på det ene øyet, akkurat som hans helt, den enøyde guden Odin. Ettersom rettsaken ville ha ruinert Pall, blandet Jon Loftsson seg inn i Alltinget og lovet å ta hånd om Sturla sin sønn for å kompensere ham. Dette skulle vise seg å bli svært gunstig for Snorri, ettersom det gjorde at han fikk en mye bedre utdanning enn han ellers ville ha fått, samtidig som han nå hadde svært mange gode kontakter.

 

Selv om Snorri fra tidlig av var kjent for sine poetiske evner, arbeidet han først og fremst som advokat. I 1215, begynte han å jobbe som lovmann i det islandske Alltinget, som var en svært ettertraktet og respektert stilling. I 1218, sa han imidlertid opp jobben på Alltinget og seilte til Norge, ettersom han hadde mottatt en invitasjon til å besøke landet fra den kongelige familien. Her ble han kjent med kong Håkon Håkonsson, som på dette tidspunktet fortsatt var tenåring. Snorri mottok en haug med gaver fra en kongelige familien, inkludert skipet han hadde reist dit på. Til gjengjeld, skrev Snorri et dikt om dem. Snorri var hovedsakelig interessert i historie og kultur. Den norske kongefamilien var imidlertid interessert i å utvide sin makt til å omfatte Island, og de trodde Snorri kunne hjelpe dem med å oppnå dette. For å oppnå makt over Island, ville nemlig kongefamilien trenge godkjennelse fra det islandske Alltinget, hvor Snorri var et innflytelsesrikt medlem. Kongefamilien utropte blant annet Snorri til skutilsvein, hvilket i prinsippet gjorde ham til en del av adelen. Snorri returnerte til Island i år 1220 og begynte to år senere igjen i sin gamle jobb som lovmann i Alltinget, og fortsatte i denne jobben frem til 1232. Det er ingen hemmelighet at grunnen til at Snorri ble valgt inn var at han var en kjent poet. Politisk sett var Snorri praktisk talt talsperson for den norske kongen, og han uttrykket sterk større for at Island skulle gå inn i union med Norge, noe som sørget for at han tilegnet seg flere fiender. Han giftet seg med Hallveig Ormsdottir i 1224, men ingen av deres barn overlevde barndommen, hvilket var vanlig på denne tiden. Syv av Snorri sine barn fra et tidligere ekteskap, overlevde imidlertid.

 

Ettersom mange mektige folk på Island mente Snorri sin rolle som talsperson for den norske kongen gikk imot deres interesser, innså Snorri at han var nødt til å forsøke å ta over makten i landet slik at han deretter kunne overrekke Island til den norske kongen. Etter at Jon Loftssons sønn døde i 1222, ble Snorri en naturlig kandidat for å gifte seg med sønnens datter, Solveig. Til tross for dette, giftet hun seg med Sturla Sighvatsson istedenfor – Snorris politiske motstander. Dette førte til store konflikter mellom de forskjellige klanene, og Snorri etablerte to bevæpnede grupper – en under hans nevø og en under hans sønn. Målet var å gå til kamp mot Sighvatur og Sturla Sighvatsson. Sighvatur og Sturla hadde imidlertid en styrke på over tusen menn og klarte dermed å tvinge Snorri ut på landet, der han gjemte seg. Snorris sønn fortsatte med guerrilla-operasjoner i fjordene i det vestlige Island, mens den norske Kong Håkon IV forsøkte å etablere fred ved å invitere de islandske sjefene til en fredskonferanse i Norge. Det var imidlertid inneforstått at sjefene ville blitt tatt til fange eller drept i Norge. Snorri valgte til slutt å ta kongens side.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *