De aller fleste har nok hørt om valkyrjene før, ettersom ordet er mye brukt i en rekke forskjellige sammenhenger. Det er imidlertid ikke alle som er klar over den norønne betydningen av ordet. På norrønt er ordet for valkyrje “valkyrja”, som består av ordene “valr” og “kjosa”. Ved “valr” menes dem som har mistet livet i kamp, mens “kjosa” betyr å velge. Ordet “valkyrje” kan dermed oversettes til “velger av de drepte”, og det er nettopp denne rollen valkyrjene har innenfor norrøn mytologi. Valkyrjene er kvinnelige figurer som gjør et utvalg av krigerne som har mistet livet i kamp, der halvparten av dem blir sendt til Valhalla, som er himmelriket guden Odin styrer over. Den andre halvdelen av de døde krigerne blir sendt til Folkvang, som er et felt ved guden Frøya sitt bosted i Åsgard. De døde krigerne ble etter dette til det som kalles for “einherjar”, hvilket betyr “tidligere krigere”, og bruker så det meste av tiden sin på å forberede seg på kampene som kommer til å foregår under Ragnarok. Når de ikke gjør dette, tar de det med ro mens valkyrjene forer dem mjød – en alkoholholdig drikke brygget av honning, gjær og vann. valkyrjene utfører også andre roller – for eksempel, som elskerinner til heltene eller til andre dødelige – og har også ved enkelte anledninger blitt beskrevet som døtre av kongelige. De blir ofte forbundet med dyr som hester og svaner. Den tyske komponisten Richard Wagner har blant annet komponert flere operaer om valkyrjer – blant annet operaen om valkyrjen Brunnhilde, som tar for seg hvordan hun ble forelsket i Siegfried, for så å bli straffet av hennes far for ikke å ha gjort som han ønsket.

Det har imidlertid ikke alltid vært slik at valkyrjer kun ble sett på i et positivt lys, og mye er skrevet om utviklingen av valkyrjene opp igjennom tidene – alt i fra hvordan oppstod i hedenske germanske religioner, til hvordan de utviklet seg gjennom norrøn mytologi til hvordan bildet man har av valkyrjer igjen forandret seg på grunn av katolisismens inntog. Til å begynne med, ble valkyrjene nemlig ansett av folk flest som å ri på svære ulver, og de ble avbildet med store vinger. De ble med andre ord forbundet med dyr som assosieres med å spise likene til krigere som hadde falt om i kamp. I senere år forandret imidlertid denne oppfatningen seg, og valkyrjene ble ikke lenger forbundet med krig og ødeleggelse – spredningen av katolisisme gjorde nemlig at folks oppfattelse av valkyrjene istedenfor begynte å tilsvare en mer romantisk beskrivelse av en vakker kvinne. Ifølge historikeren Rudolf Simek, ble valkyrjene til å begynne med mest sannsynlig ansett som å være en form for demoner og at ens ide av hvem valkyrjene var kan ha forandret seg i takt med at en også forandret forståelsen for Valhalla fra å være en slagmark til å være et slags paradis for krigere. Denne forandringen gjorde at valkyrjer ble strippet for sine demoniske karakteristikker, som igjen førte til at de ble populære figurer i heroiske dikt, ettersom de nå var mer menneskelige og dermed hadde muligheten til å bli forelsket i dødelige. Simek mener også at de fleste av valkyrjene har navn som indikerer at de hadde funksjoner relatert til krig, og at disse navnene ikke virker til å være særlig gamle. Dette får ham til å tro at navnene til valkyrjene stort sett stammer fra poetisk kreativitet heller enn fra faktisk folketro. Det er med andre ord ikke nøvendigvis slik at folk flest anså valkyrjene som demoniske figurer. Ifølge historikerne MacLeod og Mees, er grunnen til valkyrjenes mykere image at man feilaktig begynte å blande dem sammen med nornene, som var gudinner som avgjorde skjebnene til mennesker og æser. Andre mener at valkyrjene også har blitt blandet sammen med volvene, som var kvinner som kunne beskytte menn i krig ved å bruke forskjellige trylleformler.

 

Historikeren Hilda Ellis Davison never den arabiske oppdageren Ibn Fadlan sin detaljerte beskrivelse av en begravelse på et vikingskip på elven Volga på 900-tallet. Her beskriver han å ha sett en stor og gammel kvinne som var grusom å se på. Denne kvinnen organiserte drapet av en slave, og hadde med seg to yngre kvinner som Hadlan mente var hennes døtre. Ifølge Davidson burde det ikke komme som noen overraskelse at det utviklet seg sagn rundt kvinner som dette, grunnet deres grusomme handlinger. Ettersom det var nødvendig å velge hvilke av fangene som skulle drepe, antok man gjerne at gud gjorde dette valget gjennom visse personer. Forfatteren skriver videre at germanske folk i mange år har trodd på kvinnelige ånder som utfører arbeidet til krigsguden, skaper kaos og tar del i kamper. Dette viser hvordan alt fra poetisk kreativitet, feiltolking av historier og observasjoner fra virkeligheten har bidratt til de mange forskjellige oppfattelsene av valkyrjene.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *