Valkyrjene blir nevnt i en rekke norrøne dikt og historier, der de ofte har en sentral rolle. Et eksempel er diktet Sigrdrifumal, som følger helten Sigurd som rir opp Hindarfell og drar sørover mot frankernes land. På toppen av fjellet får Sigurd øye på et lys som var like sterkt som “en ild som brenner og lyser opp himmelen”. Sigurd velger å gå mot lyset og han får så øye på skjaldborg, og tar seg så inn i borgen. Her ser han en kriger som ligger og sover. I det han tar hjelmen av krigeren ser han en kvinnes ansikt. Kvinnen har på seg et korsett som sitter så stramt at det ser ut til å ha vokst inn i kroppen hennes. Sigurd bruker sverdet sitt Gram til å kutte i korsettet helt til han klarer å få det av henne. Etter dette våkner kvinner, setter seg i oppreist stilling og ser på Sigurd. De to har så en samtale der kvinnen forklarer at guden Odin har kastet en trylleformel på henne som gjør at hun har sovet svært lenge. Sigurd spør kvinnen hva hennes navn er, og hun gir ham et horn og mjød slik at han skal klare å huske det hun forteller ham. Det viser seg at kvinnens navn er Sigrdrifa og at hun er en valkyrje. Sigrdrifa forklarer at at det hadde vært to konger som hadde kjempet mot hverandre og at Odin hadde lovet en av disse kongene – Hjalmgunnar – at han skulle vinne kampen. Til tross for dette, klarte Sigrdrifa å beseire Hjalmgunnar i kamp, og Odin tok dermed det steget å stikke henne med en sovetorn og sa at hun “aldri igjen skulle vinne en kamp”. Han fordømte henne også til giftetmål, men Sigrdrifa sa til Odin at hun hadde avgitt et løfte overfor seg selv om aldri å gifte seg med en mann som kjente frykt. Fortellingen ender med at Sigurd spør Sigrdrifa om å dele med ham hennes visdom om alle de forskjellige verdener, hvilket hun blant annet gjør gjennom inskripsjoner i runer.

I diktet Helgakvida Hunddingsbana I, sitter helten Helgi Hundingsbane på en slagmark i Logafjøll omgitt av lik. Han får øye på et skarpt lys, og flere lynnedslag slår ut fra lyset. Plutselig ser han flere valkyrjer som flyr gjennom himmelen og har på seg hjelm. Han beskriver valkyrjene sine rustninger som å være dekket i blod og deres spyd som å være skinnende. Helgi spør så valkyrjene – som han omtaler som “sørlige gudinner” – om de ønsker å bli med krigerne hjem ved nattesfall. Etter at krigen er over, informerer valkyrjen Sigrun han om at hennes far, Høgni, har forlovet henne vekk til Hødbroddr, som var sønnen av kong Granmar som tilhørte klanen Hniflung. Sigrid mente imidlertid at denne klanen ikke var verdig, og hun ønsket dermed ikke å giftet seg med mannen hennes far hadde valgt ut for henne. Helgi samler sammen en svær hær for å gå til krig mot Hniflung i Frekastein for å sørge for at Sigrun ikke trenger å gifte seg med Hødbroddr. I løpet av kampen kommer valkyrjer fra himmelen for å kjempe på Helgi sin side. Etter at kampen er vunnet, lover Sigrun seg selv til Helgi og sier han kommer til å bli en storslagen leder. I en etterfølging, kalt Helgakvida Hunddingsbana II, får man lære at Helgi og hans store skipsflåte kommer overfor en svær storm mens de er på vei til Frekastein. Et lynnedslag treffer et av skipene og mannskapet ser plutselig ni valkyrjer som flyr gjennom luften – de gjenkjenner en av dem som å være Sigrun. Stormen går så over, og skipene klarer å komme seg i land. Etterpå får man lære at Helgi dør i kamp, men at han kommer tilbake for å besøke Sigrun fra Valhalla. Man for også vite at Sigrun senere dør av sorg. Det var mange innenfor hedenismen som trodde på reinkarnasjon, og mange mente at Helgi og Sigrun hadde blitt gjenfødt som et annet par, ved navn Helgi Hadingjaskadi og Sigrunn som datteren av den danske kongen Halfdan.

 

Valkyrjene hadde et nært forhold til forskjellige dyr, og i flere av fortellingene ser man at de faktisk kunne snakke med dyr. I diktet Hrafnsmal, har en valkyrje en samtale med en ravn, der de diskuterer livet til den norske kongen Harald I. Ifølge skalden Torbjørn Hornklofi, overhørte han en gang en vakker valkyrje med blondt hår ha en samtale med en ravn som blir beskrevet som å være skitten og dekket i blod. valkyrjen blir beskrevet som å anse seg selv som å være vis, som å forstå språket til fuglene og som ikke å interessere seg for menn. Ravnen forteller blant annet at den, sammen med de andre ravnene, har fulgt kong Harald siden de klekket ut av eggene sine.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *