Frøya er en av de mest kjente gudinnene innen norrøn mytologi, og blir som oftest forbundet med kjærlighet, sex, skjønnhet, fruktbarhet og gull, samt krig og død. I de fleste avbildninger av Frøya kan man se henne i vognen sin, som blir dratt av to katter. Hun er også ofte sammen med villsvinet sitt, Hildisvini, og har på seg en kappe som er laget av fjær fra falker. Frøya har to døtre, noss og Gersemi sammen med sin mann, Odd. Hun er medlem av gudeslekten Vaner, på lik linje med hennes bror, Freyr, hennes far, Njørdor, og hennes mor. Vaner er en av de to gudeslektene som finnes innen norrøn mytologi – den andre er øsene. Vanene assosieres med rikdom, kjærlighet og fruktbarhet, samt med døden. Frøya er kjent for å regjere over det himmelske feltet Folkvang, der hallen hennes, Sessrumnir, ligger. Halvparten av dem som dør i krig blir sendt hit, mens den andre halvdelen blir sendt til Valhalla. Frøya bruker mye tid på å hjelpe andre guder og på å unngå mektige jotunner som ønsker å gjøre henne til sin hustru. Ettersom Frøya bærer svært mange likheter til gudinnen Frigg, har eksperter lenge debattert hvorvidt de to egentlig stemmer fra den samme germanske gudinnen. Mange steder rundt omkring i Skandinavia er oppkalt etter Frøya – særlig i den sørlige delen av Sverige. Mange blomster var tidligere også oppkalt etter Frøya, men dette navnet ble erstattet med Maria etter at kristendommen inntok regionen. I de mer landlige delene av Skandinavia har Frøya fortsatt blitt ansett som å være et overnaturlig vesen frem til på 1800-tallet, og hun har fungert som inspirasjon for mange malerier og skulpturer.

Den mest kjente av Frøya sine eiendeler er nok imidlertid halskjede hennes, Brisningsamen. I sagaen om Olav Tryggvason lærer man om hvordan Frøya kom til å få tak i Brisingamen. Frøya beskrives her som å være et menneske i Asia og som å ha vært Odin sin mest verdsatte konkubine. Når Frøya hadde lyst til å kjøpe seg et gyllent halskjede, gikk hun til dvergene Dvalinn, Alfrfik, Grer og Bergling, og tilbød dem gull og sølv dersom de kunne lage et slikt kjede for henne. Dvergene var imidlertid ikke interessert i verken gull eller sølv, og sa at de kun ville lage kjedet til henne dersom hun lå en natt med hver av dem. Etter dette får vi lære at Frøya kom hjem med kjedet og latet som om ingenting hadde skjedd, men at Loki på et eller annet vis hadde funnet ut hva hun hadde gjort for å tak i kjedet. Loki vendte seg så til Odin og fortalte ham om hva Frøya hadde gjort. Odin reagerte med å beordre Loki til å stjele kjedet fra Frøya, så Loki forvandlet seg om til en flue og snek seg inn i Freya sin skuff for å stjele det. Når Frøya oppdaget at kjedet var borte, spurte hun Odin om han visste noe om hva som kan ha skjedd. I bytte mot å gi henne kjedet tilbake, krevde Odin at Frøya måtte få to konger til å kjempe for evig tid frem til en kristen mann ble med i kampene og klarte å drepe dem. Hun godtok kravet, og fikk så halskjedet tilbake. Frøya kastet så en trylleformel over kongene Høgni og Hedinn som gjorde at de kjempet mot hverandre i 140 år, og at de reiste seg for å kjempe videre hver gang de falt om. Til slutt kom imidlertid den kristne Olaf Tryggvason og drepte den ene av kongene, og han forble deretter død til evig tid.

 

Loki forsøkte også på et annet tidspunkt å stjele halskjedet fra Frøya. I diktet som er skrevet om hendelsen, våkner Frøya og innser at halskjedet er borte, og ber så guden Heimdall om hjelp til å finne det. Heimdall lykkes til slutt med å finne kjedet, som viser seg å ha blitt stjålet av Loki, som har forvandlet seg selv om til en sel. Heimdall forvandler seg selv også om til en sel og sloss mot Loki. Etter en lang kamp på Singasteinn, vinner Heimdall og returnerer Brisningsamen til Frøya. Snorri Sturluson inkluderte dette diktet i sin Skaldskaparmål og påsto at Heimdall på grunn av hendelsen ble kalt for “søkeren av Frøyas halskjede”, mens Loki blir kalt for “tyven av Brisningsamen”. Kjedet har siden vært inspirasjon for en rekke tilsvarende kjeder i moderne skjønnlitteratur. Kanskje det mest kjente eksempelet på dette, er en skatt ved navn Nauglamir, som blir beskrevet i J. R. R. Tolkien sin bok The Silmarillion. Nauglamir var laget av dverger fra Eriador for alvekongen Finrod Felagund, men fant snart veien til kong Thingol av Doriat. Thingol spør så en gruppe dverger om å sette en juvel ved navn Silmarill inn i smykket, slik at hans kone, Melian, kan gå med det.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *